GLAREUM.NET›Kapittel 1›Grunnleggende

1.3 Vasket eller uvasket

Vasking spyler ut finstoffet: silt, leire og steinstøv finere enn 0,063 mm. Noen jobber krever at det er borte. Andre krever at det er med.

To glass med sand, ristet i vann og satt til å bunnfelle. Den vaskede sanden har klart vann over seg. Den uvaskede sanden har et lag silt og leire øverst og grumsete vann. Vasket Uvasket Grumsete vann fin leire svever ennå Silt og leire finstoffet synker sist Sand
Glassprøven fra stegene nedenfor. Finstoffet synker saktest og legger seg derfor som et lag oppå sanden.
Vasket og uvasket stein av samme fraksjon side om side
Samme stein 8–16 mm, vasket (venstre) og uvasket (høyre). Leire og støv dekker steinene og ligger løst rundt dem. Illustrasjon

Kort fortalt

Vasket
Finstoffet er spylt ut. Rene korn med åpne hulrom mellom seg.
Uvasket
Slik det er gravd ut eller knust, med finstoffet i behold.
Krever vasket
Betong, mørtel, puss, påstøp, drenering, kapillærbrytende lag, drenerende lag.
Krever finstoff
Bærelag, forsterkningslag, komprimerte grusdekker, bærende fyllmasse.

Hvorfor det betyr noe

Uten finstoff

Finstoff legger seg som et belegg på kornene og svekker heften mellom sementlim og stein, og for mye finstoff øker vannbehovet i blandingen. I drenering fyller finstoffet hulrommene som vannet skal renne gjennom.

Med finstoff

Et bærelag må komprimeres til et tett, fast lag. Grus der knusestøvet er med, komprimeres godt. Vasket, ren stein lar seg ikke komprimere tett.

Hvor rent er rent finstoff etter vekt

MaterialeFinstoffKilde
Betongsand, gulv og andre slitesterke overflaterhøyst 3 %ASTM C33
Betongsand, annen betonghøyst 5 %ASTM C33
Stein til betonghøyst 1 %, eller 1,5 % hvis fri for leireASTM C33; EN 12620 kategori f1,5 eller f4
Dreneringsstein, kapillærbrytende lagVasket, så lite som muligSe kapittel 6
Bærelag og fyllmasse (0–16, 0–32)Finstoff ønskes. Hver blanding har en øvre grensekategori fra 3 % til 15 %EN 13285

Steg for steg: glassprøve for sand

  1. 1

    Fyll 50 mm sand i et glass med rette sider.

    Et syltetøyglass på rundt én liter fungerer.

    Sand i glasset
  2. 2

    Fyll glasset med vann og rist det kraftig.

    Rist til all sanden er i bevegelse og vannet er grumsete.

    Glasset ristes
  3. 3

    La det bunnfelle på et plant underlag i 4–8 timer.

    Den grove sanden synker først. Finstoffet synker sist og danner et lag øverst.

    Glasset etter bunnfelling
  4. 4

    Se på laget oppå sanden.

    En offentlig feltveiledning for filtersand forkaster sand med mer enn 3 mm finstoff oppå 50 mm sand. Bruk samme grense som et varselsignal for betongsand og mursand, og be om finstoffverdien fra laboratoriet hvis du er i tvil.

    Pil mot siltlaget
Spesifikasjoner

Ufarlig og skadelig finstoff

Steinstøv fra knusing («dust of fracture») gjør mindre skade enn leire. Derfor tillater ASTM C33 mer finstoff når det er fritt for leire og skifer. EN 12620 regner finstoffet i sand som ufarlig når det utgjør mindre enn 3 %, eller når en sandekvivalentprøve (EN 933-8) eller en metylenblåprøve (EN 933-9) er bestått.

Knust sand

For produsert sand der finstoffet er steinstøv uten leire, hever ASTM C33 grensene for sand fra 3 % og 5 % til 5 % og 7 %.

Matjord og røtter

Organisk materiale som torv, humus og organisk leirjord forsinker størkningen og herdingen av betong. EN 12620 viser til EN 1744-1 for prøvingen. Hold matjord unna materialene i denne håndboken.

Salt

EN 206 begrenser klorid som % av sementmengden: 1,0 % i betong uten stål, 0,2 % eller 0,4 % i armert betong og 0,1 % eller 0,2 % i spennbetong. Klorid i tilslag prøves etter EN 1744-1.

Kilder

  1. ASTM C33-03 Tilslag for betong: materiale finere enn 75 µm, sand høyst 3 % (slitasje) og 5 % (annet), 5 % og 7 % for produsert sand med leirfritt finstoff; grovt tilslag 1 %, 1,5 % hvis fritt for leire og skifer
  2. EN 12620:2002+A1:2008 Tilslag for betong: finstoff = gjennomgang 0,063 mm; tabell 11, kategoriene f1,5 og f4; tillegg D, når finstoff er ufarlig; EN 1744-1 for klorid og humus
  3. EN 13285 Unbound mixtures: specifications (EVS): kategorier for maksimalt finstoff (UF), for eksempel UF5, UF9 og UF12. Se også Highway specification Series 800 (National Highways), tabell 8/1: UF9 eller UF12 for et forsterkningslag 0/31,5 Type 1, UF5 for en åpengradert blanding 0/40
  4. ACI Education Bulletin E1-07: støvbelegg svekker heften; for mye finstoff øker vannbehovet; organiske urenheter forsinker størkningen
  5. Austroads AGPT04C: sand fra strender og elvemunninger kan ha høyt saltinnhold, som kan gi armeringskorrosjon
  6. NCDOT research report 1998-06: steinstøv sammenlignet med aktivt leirholdig finstoff
  7. Silva, de Brito, Neves and Dhir (2015), Prediction of chloride ion penetration of recycled aggregate concrete, Materials Research 18(2): kloridgrenser i EN 206 som % av sementmengden, 1,0 % uten stål, 0,2 % eller 0,4 % med armering, 0,1 % eller 0,2 % i spennbetong
  8. Manitoba government, jar test field guide for sand: 2 in sand i et glass på 1 quart, bunnfelling i 4–8 timer, finstofflag høyst ⅛ in
  9. Washington State Department of Ecology: grus med knusestøv komprimeres; vasket stein «will not tightly compact»

Grensen for glassprøven kommer fra en veiledning for filtersand, ikke betongsand. Den brukes her bare som et varselsignal.

Avsnitt 1.3 Finn materialene i nærheten →

GLAREUM.NET · Aggregate Handbook