GLAREUM.NET›Kapittel 8›Hagestier

8.1 Sti med løs grus

Løs stein raket ut over et fast, komprimert bærelag. Billig og raskt, og regnvannet slipper gjennom, men steinene flytter seg under føttene: ikke for rullestol, barnevogn eller bakker.

Tverrsnitt av en sti med løs grus: et tynt lag løs stein på et komprimert bindelag, på et bærelag av knust stein, mellom kantbord. 3 Løst topplag 1–2 steiner · 4–8 / 8–16 2 Bindelag 30–50 mm · 0–8 mm 1 Bærelag 100 mm · 0–32 mm Urørt grunn
Tverrsnitt. Det løse topplaget er tynt; de faste lagene under bærer føttene.
En sti med løs grus, holdt på plass av en kant av stål.
En sti med løs grus, holdt på plass av en kant av stål. Illustrasjon

Kort fortalt

Vanskelighetsgrad
2 av 4
Tid
1 dag for 10 m sti
Verktøy
Spade, trillebår, rive, markvibrator eller håndstamper, snor, vater
Lag
  1. 1  Bærelag
  2. 2  Bindelag
  3. 3  Løst topplag

Dette trenger du per m²

MaterialeFraksjonTypeMengde
Bærelag 0–32 mm Knust, med finstoff, 100 mm (3.1) 230 kg
Bindelag 0–8 mm Knust, med finstoff, 40 mm 90 kg
Løst topplag 4–8 eller 8–16 mm Vasket, knust eller rund, én eller to steiner tykt 16 kg per 10 mm tykkelse
Fiberduk – Ikke-vevd, på bløt eller våt grunn 1 m² + omlegg

Knust eller rund stein på toppen?

4–8 mm rund

Singel. Myk i uttrykket og jevn under føttene, men runde steiner ruller mot hverandre: de sprer seg, danner bølger og synker inn under et hjul. Bruk den bare på stier du kun går på.

8–16 mm knust

Kantete steiner låser seg litt mot hverandre (1.2), så de blir bedre liggende i en slak bakke og havner sjeldnere i plenen. Ingen av fraksjonene gir en sti som er fast nok for rullestol: da dropper du det løse topplaget (8.2).

Steg for steg

  1. 1

    Merk opp og grav ut stien.

    Grav ned til dybden av alle tre lagene, ca. 140 mm pluss det løse topplaget, og litt bredere enn stien. Fjern all matjord. Planlegg slik at den ferdige overflaten ligger litt over terrenget ved siden av, så vannet renner av.

    Den utgravde traseen
  2. 2

    Sett kantene.

    Løs stein trenger en fast kant, ellers vandrer den ut i plen og bed. Sett kanten etter snora før bærelaget legges (8.5).

    Kanten satt etter snora
  3. 3

    Legg fiberduk på bløt eller våt grunn.

    Synker hælen ned i bunnen av utgravingen, legger du en ikke-vevd fiberduk over hele traseen, opp langs sidene til kantene. Den holder jorda og steinen fra hverandre.

    Fiberduk i traseen
    Fiberduk i traseen Illustrasjon
  4. 4

    Legg og komprimer bærelaget.

    Bygg 100 mm knust stein 0–32 som for en sti eller terrasse (3.1), med et fall på ca. 2 % til den ene siden eller en svak bombering.

    Komprimering av bærelaget
    Komprimering av bærelaget Illustrasjon
  5. 5

    Legg et bindelag og komprimer det.

    Spre 30–50 mm fuktig knust stein 0–8 med finstoff og komprimer det hardt. Det er dette faste laget du går på; den løse steinen bare dekker det.

    Det komprimerte bindelaget
  6. 6

    Spre det løse topplaget tynt.

    Rak det ut til én eller to steiner tykt, ikke mer. Tykk løs grus er tung å gå i og å trille en trillebår gjennom.

    Raking av topplaget
  7. 7

    Hold stien i form.

    Rak steinene tilbake fra kantene og plenen. Etterfyll med samme stein etter noen år.

    Rak steinene tilbake
Spesifikasjoner
LagFraksjonTykkelseSlik gjør du
1 Bærelag0–32 mm100 mmKnust med finstoff, komprimert (3.1). Skotsk veileder for stier: minst 100 mm.
2 Bindelag0–8 mm30–50 mmKnust med finstoff, fuktig, komprimert. Dansk veileder for parker: 3–5 cm under løs stein.
3 Løst topplag4–8 mm / 8–16 mm1–2 steiner tyktRaket, ikke komprimert.
Fall–ca. 2 %Til én side eller begge (bombering).

Bindelaget

En dansk veileder for grusgangene i kongelige og offentlige hager beskriver et løst lag småstein lagt over et 3–5 cm tykt lag grus eller steinmel. Uten et fast lag under synker den løse grusen ned i bærelaget, og stien blir bløt.

Fiberduk

En amerikansk standard for jordvern krever fiberduk under alle grusstier og gangveier. En skotsk veileder for stier sier at lite brukte stier på godt drenert, fast grunn vanligvis ikke trenger det, og foreslår å teste grunnen med hælen. Fiberduken skiller bløt jord fra steinen over.

Kilder

  1. UK Government (MHCLG and Environment Agency), Guidance on the permeable surfacing of front gardens (2009): løs grus er “Simple to construct and maintain” og billig, men “Gravel will scatter or form waves”, den er “Not suitable on steeply sloping drives” og “Not suitable for wheel-chairs”; fiberduk i bunnen av oppbygningen
  2. Danish Palaces and Properties Agency (Slots- og Ejendomsstyrelsen) with the University of Copenhagen, Opbygning af befæstelser: gravel paths in Frederiksberg Have (2003): et løst lag små, runde steiner over 3–5 cm grus eller steinmel; løst materiale flytter seg, og stien blir bløt uten et fast lag
  3. Scottish Government, Rural Payments and Services: New path, unbound surface (2015): “minimum 100 millimetre depth Type 1 granular sub-base, compacted / rolled”; form stien slik at vannet renner av
  4. University of Florida IFAS Extension, Gardening Solutions: walkways in the landscape: “Loose materials like mulch and gravel will need edging”; ca. 2 % fall til én side for drenering
  5. National Parks Board Singapore (NParks), Gardening resource library: pathways: grus kan trenge etterfylling etter noen år
  6. USDA Forest Service, Soil stabilizers on universally accessible trails (R. Bergmann, 2000): sand og ertestor grus egner seg ikke for tilgjengelige stier; løs, grov stein gjør det vanskelig å snu en rullestol
  7. USDA NRCS Vermont, Conservation Practice Standard 575: Trails and walkways (2021): “A geotextile or other approved underlayment shall be designed and installed on all gravel trails and walkways”
  8. Paths for All and Scottish Natural Heritage, Lowland Path Construction Guide (2019): lite brukte stier på godt drenert, rimelig hard grunn trenger vanligvis ingen fiberduk; hæltest i felt
  9. FHWA-RD-97-148, Granular base: naturlige steinmaterialer veier ca. 2,0–2,3 t/m³ utlagt
  10. Penn State University, CE 584 concrete course notes: aggregates: tilslag veier 1 520–1 680 kg/m³

Mengder: komprimert bærelag og grus i slitelag regnet med ca. 2,3 t per m³, øvre del av de 2,0–2,3 t/m³ som FHWA oppgir for utlagte naturlige steinmaterialer, så tallene er i rausere enden; løs stein og settesand regnet med ca. 1,6 t/m³ (kursnotatene fra Penn State oppgir 1 520–1 680 kg/m³ for tilslag). Svinn er ikke regnet med; bestill litt ekstra. Gravedybden er summen av lagene.

GLAREUM.NET · Aggregate Handbook