7.6 Innkjørsel med belegningsstein
Belegningsstein av betong lagt i et låsende mønster på sand og et bærelag av stein, holdt på plass av en fast kant. En hard innkjørsel som du kan ta opp og legge om.
Kort fortalt
- Vanskelighetsgrad
- 3 av 4
- Tid
- 4–6 dager for 30 m², med en hjelper
- Verktøy
- Spade, trillebår, markvibrator med gummimatte, avrettingsskinner og rettholt, snorer, steinsag eller steinkløyver, stiv kost, vater
- Lag
-
- 1 Bærelag
- 2 Settesand
- 3 Belegningsstein og fugesand
- 4 Kantavslutning
Dette trenger du per m²
| Materiale | Fraksjon | Type | Mengde |
|---|---|---|---|
| Bærelag (3.2) | 0–32 mm | Knust, med finstoff, 150–225 mm | 345–460 kg |
| Settelag (3.3) | 0–4 mm | Vasket, grov, kantet sand, 25–30 mm løst | 50–65 kg |
| Belegningsstein | 60 eller 80 mm tykk | Betong, lengde høyst 4 × tykkelsen | 1 m² + kapp |
| Fugesand (3.4) | 0–2 mm | Fin sand, tørr | 4 kg |
| Kantavslutning | – | Kantstein i betong, eller smal kantstein med bakstøp i betong (7.8) | Hele kanten |
Hvorfor 60 eller 80 mm?
Til en innkjørsel ved bolig som brukes av personbiler. En veistandard bruker 60–80 mm stein i boliggater, og en britisk kommune bruker 65 mm til avkjørsler som betjener ett eller to hus (se 3.2). Bruk 65 mm eller mer til en innkjørsel ved bolig.
Til jevn kjøretøytrafikk: felles innkjørsler, parkeringsplasser, varebiler og budbiler. Veimyndigheter bruker 80 mm til kjørebaner og avkjørsler.
Hvilket leggemønster?
Bruk dette på en innkjørsel. Ingen fuge går rett over mer enn to stein, så hver stein holdes fast på alle sider. Veimyndigheter bruker det der kjøretøy kjører; én påpeker at det fungerer langt bedre under kjøretøy enn andre mønstre.
Greit på stier og terrasser, svakere på en innkjørsel. Under trafikk har steinene lett for å vandre i kjøreretningen, og fiskebein låser dem best. Bruk fiskebein der biler kjører.
Steg for steg
-
1
Planlegg høyder og fall.
Merk opp innkjørselen, ferdig høyde og hvor vannet skal gå (7.1). Gi overflaten minst 2 % fall, bort fra huset. Grav dypt nok til bærelag, settelag og stein.
Snorer satt etter fallet -
2
Bygg og komprimer bærelaget.
Legg 150–225 mm knust stein 0–32 mm i lag og komprimer hvert lag, som i 3.2. Legg fallet i bærelaget, ikke i sanden. Til belegningsstein som slipper vannet gjennom bygger du i stedet et åpengradert bærelag (6.2).
Bærelaget komprimeres Illustrasjon -
3
Sett kantavslutningen først.
Sett kantsteinen før du legger en eneste stein, på bærelaget, i ferdig høyde (7.8). På en innkjørsel bruker du betong: kantstein, eller smal kantstein satt i bakstøp av betong. Uten en fast kant glir steinene ut og fugene åpner seg.
Kantstein satt i bakstøp av betong -
4
Avrett settesanden, bare det du legger i dag.
Trekk 25–30 mm løs sand 0–4 mm av over skinner, som i 3.3. Ikke komprimer den, og ikke gå på den. Bruk aldri sanden til å fylle groper i bærelaget.
Avretting over skinner -
5
Legg fra kanten, og stå på de lagte steinene.
Begynn ved kantavslutningen, i nederste ende i en skråning, og arbeid fremover i én retning. Sett hver stein rett ned, ikke skyv eller bank den ned i sanden. Legg alle hele stein først. Kontroller mønsteret mot snorer for ca. hver 5. meter.
En stein settes rett ned -
6
Kapp og tilpass kantbitene.
Kapp med steinsag eller steinkløyver. Der dekkene ruller, må ingen kappet bit være mindre enn en tredjedel stein. Planlegg mønsteret så du unngår smale flis; fyll åpninger som er for små til en stein med betong.
Et kapp merkes opp -
7
Vibrer steinene ned i sanden.
Kjør markvibrator med gummimatte over steinene, minst to overfarter, til de ligger plant med hverandre. Hold deg 1,5 m unna kanter som ennå ikke er låst. Ta opp og skift stein som sprekker.
Markvibrator med gummimatte -
8
Fyll fugene og vibrer på nytt.
Kost tørr sand 0–2 mm over flaten og vibrer den ned til fugene er fulle (3.4). Ved slutten av hver dag skal alt være fuget og vibrert, unntatt den siste 1 m ved leggefronten. Kost bort overskuddssanden.
Fugesand kostes inn -
9
Slipp bilene på når alle fuger er fulle.
Kjør på den først når fugene er fylt og vibrert. Etterfyll fugene de første månedene etter hvert som sanden setter seg.
Den ferdige innkjørselen i bruk
Spesifikasjoner
| Lag | Fraksjon eller type | Tykkelse | Slik |
|---|---|---|---|
| 1 Bærelag | 0–32 mm | 150–225 mm | Komprimert i lag, som 3.2. |
| 2 Settelag | 0–4 mm | 25–30 mm | Løst, avrettet, som 3.3. |
| 3 Stein, personbiler | Betong | 65 mm eller mer | Fiskebein 45° eller 90°. |
| 3 Stein, jevn trafikk | Betong | 80 mm | Lengde høyst 4 × tykkelsen. |
| Fuger | 0–2 mm | 2–5 mm brede | Tørr sand, vibrert full, som 3.4. |
| 4 Kant | Betong | – | Bygges før legging. |
Steintykkelse og form
En veistandard bruker 60 mm stein til gangveier og sykkelveier, 60–80 mm til boliggater og gater med lett næringstrafikk og 80–100 mm til større veier. Veimyndigheter bruker 60 mm til fortau og 80 mm til kjørebaner og avkjørsler. Den samme standarden definerer en belegningsstein som høyst 4 ganger så lang som den er tykk.
Mønster
Veispesifikasjoner anbefaler fiskebein på 45° eller 90° under kjøretøy; én veimyndighet har 45° fiskebein som standard. En veimyndighet nevner at stein vandrer i trafikkretningen som en vanlig skade.
Kantavslutning
Veistandarder holder kantene med kantstein i betong eller kantblokker, laget før steinene inntil legges og vibreres. For valg av kant, se 7.8.
Kapp
Kappede biter under kjøretøy bør være minst en tredjedel stein. Én veimyndighet tillater en fjerdedel i 45° fiskebein; en annen setter 50 mm som minste mål og fyller mindre åpninger med betong eller mørtel.
Komprimering
Bruk en plate på minst 22 kN ved 75–95 Hz. Vibrer steinene med minst to overfarter, kost så inn fugesand og vibrer den ned til fugene er fulle. Ikke komprimer nærmere enn 1,5 m fra en kant som ikke er låst, eller 1 m fra leggefronten. Ferdig overflate ligger i flukt med eller opptil 6 mm over sluk og kanter, og avviker høyst 10 mm under en 3 m rettholt.
Skråninger og drenerende belegning
Gi overflaten minst 2 % fall. Ved stigning på 8 % eller mer løsner steinene lettere; legg fra laveste punkt og oppover, og søk råd før du legger stein på en så bratt innkjørsel. Drenerende belegningsstein har bredere fuger fylt med fin, ren stein og ligger på et åpengradert bærelag: se 6.2.
Tykkelse på settelaget
Denne siden følger 3.3: 25–30 mm løst. Kildene varierer: veistandarder oppgir 25–50 mm løst og 20–40 mm komprimert, 25 mm løst, 20–30 mm ferdig og 30 mm.
Kilder
- UFGS 32 14 13.13, Interlocking precast concrete unit paving (US Department of Defense, 2019): fuger ikke “less than 2 mm 1/16 in or more than 5 mm 3/16 in in width”; settesand avrettet til “an uncompacted average thickness of 25 mm 1 in”; kantavslutning satt før steinene; kappes med hydraulisk kløyver eller steinsag; minst tre overfarter med plate; ingen nedvibrering eller fuging innenfor 1,5 m (5 ft) fra en kant som ikke er låst; steinene i flukt med eller opptil 6 mm (¼ in) over kantavslutning og sluk; høyst 10 mm (⅜ in) under en 3 m (10 ft) rettholt
- Virginia DEQ, stormwater design specification No. 7: permeable pavement: “Compact and seat the pavers into the bedding course with a minimum low-amplitude 5,000-lbf, 75- to 95-Hz plate compactor” (skrevet for drenerende belegningsstein)
- Bureau of Indian Standards, IS 16777:2019 Laying of paver blocks, code of practice: fiskebein 45° eller 90° på trafikken; 60 mm stein til gangveier, 60–80 mm til boliggater og gater med lett næringstrafikk, 80–100 mm til samleveier og hovedveier; en belegningsstein har et “aspect ratio not more than four”; fuger “normally 2 to 4 mm wide”; settelag 25–50 mm løst, 20–40 mm komprimert; “the end of the day's work should in any case complete the process” med fugingen; “compaction should not proceed closer than 1m from the laying face”; tverrfall på 2 % er normalt nok; kantavslutning hindrer sideveis bevegelse; legg fra kanten, i skråninger fra laveste punkt og oppover, i én retning, mens du arbeider fra den ferdige flaten; hele stein først, ingen tvinging eller banking ned i sanden; snorer ca. hver 5. meter; ikke kapp mindre enn 50 mm, fyll med betong eller mørtel; minst to overfarter; ingen trafikk før alle fuger er fylt
- Hong Kong Highways Department, RD/GN/044C Guidance notes on pavements with paving units (2022), og RD/GN/044B (2020): fiskebein kreves i avkjørsler og fungerer langt bedre under kjøretøy; at steinene vandrer horisontalt i den dominerende trafikkretningen er en vanlig skade; fortau med bratt stigning (8 % eller mer) er utsatt for belegningsstein; 60 mm til fortau, 80 mm til kjørebaner; kantavslutning laget før legging og vibrering; kapp minst en tredjedel, en fjerdedel i 45° fiskebein; settesand 20–30 mm ferdig
- Main Roads Western Australia, Specification 505 Segmental paving (2026): 45° fiskebein som standard; settelag 30 mm avrettet like foran leggingen; hele stein først, kappede tilpasninger skjæres med sag og legges sist; to overfarter med plate, fuging, to overfarter til
- ACT Government (Canberra), Standard specification for urban infrastructure works, section 12 Segmental paving: fiskebein for veidekker; fugesanden tørr når den spres; første komprimering med minst to overfarter, deretter fugesand og mer komprimering; kjøretøy kan bruke flaten når fugene er fylt; fjern overskuddssand før åpning
- FHWA-RD-97-148, Granular base: naturlige steinmaterialer veier ca. 2,0–2,3 t/m³
- Penn State University, CE 584 concrete course notes: aggregates: tilslag til vanlig betong veier 1 520–1 680 kg/m³
- EN 1338 Belegningsstein av betong
Mengder: komprimert bærelag regnet med ca. 2,3 t per m³ (øvre del av FHWA-spennet, som i 3.2) og settesand med ca. 1,6 t/m³ (Penn State-kursnotater), i samsvar med 3.2; fugesand fra 3.4. Svinn er ikke regnet med; bestill litt ekstra. Materialer og fraksjoner for settesand og fugesand følger 3.3 og 3.4.
GLAREUM.NET · Aggregate Handbook