GLAREUM.NET›Kapittel 8›Hagestier

8.3 Sti med forvitret granitt

Granitt forvitret til grus og finstoff, komprimert til en fast sti. Kalles DG i USA og Australia; den fungerer som stabilgrusen i 8.2.

Tverrsnitt av en sti med forvitret granitt: et komprimert lag granittgrus på et komprimert bærelag av grus, med fiberduk på svak grunn. 2 Granittgrus 100 mm · 0–8 mm 1 Bærelag 100 mm · 0–32 mm Urørt grunn
Tverrsnitt. Granittgrusen binder når den komprimeres fuktig, som i 8.2.
En sti med forvitret granitt og kanter av stål.
En sti med forvitret granitt og kanter av stål. Illustrasjon

Kort fortalt

Vanskelighetsgrad
2 av 4
Tid
1–2 dager for 10 m sti
Verktøy
Spade, trillebår, rive, markvibrator eller valse, hageslange med sprededyse, snor
Lag
  1. 1  Bærelag
  2. 2  Granittgrus

Dette trenger du per m²

MaterialeFraksjonTypeMengde
Bærelag 0–32 mm Knust, med finstoff, 100 mm (3.1) 230 kg
Forvitret granitt 0–8 mm Granittgrus med 6–15 % støv, 100 mm 230 kg
Fiberduk – Ikke-vevd, der grunnen er bløt 1 m² + omlegg

Ren eller stabilisert?

Ren DG

Granittgrus som binder med sitt eget finstoff når den komprimeres. Billig og lett å lappe, men overflaten løsner med bruk og vaskes ut der vann renner over den. Rak og etterfyll.

Stabilisert DG

Samme grus med et bindemiddel blandet inn før komprimering. Fastere og mer holdbar, og holder seg fast for rullestol i hele bredden, men koster mer og er vanskeligere å reparere. Den svikter likevel der vann renner langs den.

Hva det er kornfordeling for turstier

Forvitret granitt (DG, decomposed granite) er granitt som har forvitret til grov sand og grus: det løse, grusete laget ved foten av granittknauser. Knust og siktet selges den som en blanding 0–10 mm av grus og støv. Den oppfører seg som stabilgrusen i 8.2: støvet binder grusen når den komprimeres fuktig. Finstoff av granitt eller en annen hard bergart fungerer best. I veilederen for turstier er fraksjonen 3⁄8 in minus (0–9,5 mm); 0–8 mm er nærmeste vanlige EN-fraksjon.

SiktGjennomgang, %
9,5 mm (3⁄8 in)100
4,75 mm (No. 4)90–100
2,36 mm (No. 8)55–80
1,18 mm (No. 16)40–70
0,6 mm (No. 30)25–50
0,075 mm (No. 200)6–15

Steg for steg

  1. 1

    Grav ut stien.

    Ca. 200 mm dypt for begge lagene, litt bredere enn stien. Hold maskiner og komprimering unna trerøtter: ikke grav eller komprimer rundt foten av trær.

    Den utgravde traseen
  2. 2

    Sett kantene.

    En fast kant holder grusen på plass (8.5). Avslutt overflaten i høyde med kanten eller litt over, så vannet kan renne av; en kant som stikker opp, demmer vannet opp på stien.

    Kanten
  3. 3

    Legg fiberduk hvis grunnen er bløt.

    Den hindrer at jorda presses opp i grusen når du komprimerer.

    Fiberduk i traseen
    Fiberduk i traseen Illustrasjon
  4. 4

    Legg og komprimer bærelaget med fall.

    100 mm 0–32 (3.1). Form den endelige bomberingen eller sidefallet allerede nå, minst 2 %.

    Komprimering av bærelaget
    Komprimering av bærelaget Illustrasjon
  5. 5

    Fukt grusen og spre den.

    Med ca. 4–5 % vann henger den sammen når du klemmer den. Spre den omtrent halvannen gang så tykt som det ferdige laget: veilederen for turstier sprer 7–8 in for 5 in komprimert.

    Fuktig grus
  6. 6

    Komprimer til 2 % bombering eller fall.

    Bruk valse eller markvibrator. Lag over 100 mm legges i to omganger. Den ferdige overflaten skal ikke ha steiner over 20 mm.

    Den bomberte overflaten
  7. 7

    La den tørke.

    Den binder etter hvert som den tørker. Ta vare på litt ekstra grus fra samme kilde til lapping.

    Et lappet område
Spesifikasjoner
LagFraksjonTykkelseSlik gjør du
1 Bærelag0–32 mm100 mmKomprimert, formet med det endelige fallet (3.1).
2 DG0–8 mm (0–9,5)100–125 mm6–15 % finstoff, 4–5 % vann, komprimert. Brisbane: 100 mm stabilisert.
Tverrfall–2 %Bombering eller sidefall. Brisbane: minst 1:50.
Stigning–under 5 %Aldri over 8 %.

Tykkelse

Veileder for turstier fra US Forest Service: finstoff lagt 4–5 in (100–125 mm) tykt binder seg til en sammenhengende plate; spre 7–8 in for 5 in komprimert. Standardstien til Brisbane City Council: 100 mm stabilisert DG på et komprimert forsterkningslag av grus, med ca. 30 mm DG jevnt utraket over før komprimering, komprimert til 95 % av maksimal tørrdensitet.

Stabiliseringsmidler

Kalk eller andre bindemidler kan blandes inn. Et forsøk fra Forest Service med stabiliseringsmidler på tilgjengelige stier fant at en emulsjon av furuharpiks fungerte best, med bentonittleire på 3 % av tørrvekten blant de andre som ble testet. En oversikt over stidekker fra Massachusetts påpeker at stabiliserte dekker koster mer i starten og kan svikte raskt under konsentrert vannføring. Denne håndboken nevner ingen produkter.

Tilgjengelighet

For en tilgjengelig rute må overflaten være fast og stabil, med et tverrfall på høyst 2–3 %. Knust fjell med alle kornstørrelser, også finstoff, foretrekkes framfor uknust grus.

Kilder

  1. US National Park Service, City of Rocks National Reserve: geological trail station 1: “The detrital material (granitic sand) that is found at the base of most outcrops is called grus”, dannet ved at bergarten smuldrer opp korn for korn
  2. Building crusher fines trails (L. Bachensky, USDA Forest Service, via American Trails, 2019): crusher fines 3⁄8 in minus, kornfordeling fra 100 % gjennomgang 3⁄8 in til 6–15 % gjennomgang No. 200; “Fines from granite or other suitable hard stone works best”; 4–5 in tykt; spre 7–8 in for 5 in komprimert; 4–5 % vann; bombert eller med utoverfall på 2 %; stigning under 5 %, aldri over 8 %; fiberduk på dårlig grunn; kalk eller andre stabiliseringsmidler; lagre finstoff fra samme kilde
  3. Brisbane City Council, standard drawing BSD-5213: decomposed granite path (2024): 100 mm stabilisert DG på et komprimert forsterkningslag; ca. 30 mm DG jevnt utraket; ingen steiner over 20 mm i den ferdige overflaten; tverrfall minst 1:50; fiberduk der finstoff kan presses ned i grusen; unngå komprimering rundt trær
  4. USDA Forest Service, Soil stabilizers on universally accessible trails (R. Bergmann, 2000): forsøk med stabiliseringsmidler på en tilgjengelig sti; bentonitt 3 % av tørrvekten; en emulsjon av furuharpiks fungerte best; overflatene må være faste, stabile og sklisikre
  5. Commonwealth of Massachusetts, Trails for All, appendix B: trail surfacing matrix: knust stein med finstoff er fast når den er riktig bygd og vedlikeholdt, men eroderer under konsentrert vannføring, og kantene blir bløte; stabiliserte dekker koster mer i starten og kan svikte under konsentrert vannføring
  6. USDA Forest Service, Accessibility Guidebook for Outdoor Recreation and Trails (outdoor recreation access routes): overflaten “must be firm and stable”; tverrfall høyst 1:33 (3 %), 1:48 på faste dekker; “Crushed rock (rather than uncrushed gravel)”
  7. Paths for All and Scottish Natural Heritage, Lowland Path Construction Guide (2019): granittstøv er selvdrenerende og mindre utsatt for telehiv enn whin dust
  8. FHWA-RD-97-148, Granular base: naturlige steinmaterialer veier ca. 2,0–2,3 t/m³ utlagt

Mengder: komprimert bærelag og grus i slitelag regnet med ca. 2,3 t per m³, øvre del av de 2,0–2,3 t/m³ som FHWA oppgir for utlagte naturlige steinmaterialer, så tallene er i rausere enden; løs stein og settesand regnet med ca. 1,6 t/m³ (kursnotatene fra Penn State oppgir 1 520–1 680 kg/m³ for tilslag). Svinn er ikke regnet med; bestill litt ekstra. Kildene oppgir fraksjonen som 3⁄8 in minus, ca. 0–10 mm.

GLAREUM.NET · Aggregate Handbook