Ordliste
Ordene håndboken bruker om sand, grus, stein og jord, hva de betyr og alle sidene der de er nevnt.
Se også: Materialliste
Betong
Sement, vann, sand og stein blandet til en masse som herder og bærer last.
Forklart i 4 Betong
Materialliste: Ferdigbetong
Nevnt i (31 sider): 1.1 1.2 1.3 1.5 2.1 2.2 2.3 3.1 3.2 3.3 4.1 4.2 4.3 4.4 5.2 5.3 6.1 6.5 6.6 7.1 7.5 7.6 7.7 7.8 8.4 8.5 9.1 9.7 9.8 10.1 10.4
Kilder: FAO Farm Structures, ch. 3: Concrete · FHWA Highway Materials Engineering Course, Cement and water in concrete
Bærelag
Det komprimerte laget av knust stein med finstoff under belegning, en plate eller et grusdekke. Det bærer lasten og fordeler den ut på grunnen.
Forklart i 3.1 Bærelag for terrasser, stier og boder
Materialliste: Knust fjell
Nevnt i (29 sider): 1.1 1.2 1.3 1.4 2.3 2.4 3.1 3.2 3.3 6.2 6.3 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 9.5 9.6 9.7 9.8
Kilder: Oregon State University Extension, Installing pavers · UK Specification for Highway Works, Series 800 · UK government, Guidance on the permeable surfacing of front gardens
Bærende fyllmasse
Knust stein med finstoff som legges ut og komprimeres i tynne lag for å heve bakken under en plate, en belegning eller et lett bygg. God komprimering hindrer at den setter seg senere.
Forklart i 2.3 Bærende fyllmasse
Nevnt i (6 sider): 1.1 1.2 1.3 2.3 2.4 7.1
Kilder: US DOT, Equipment and lift thickness optimization for structure backfill · HAUC (UK), Reinstatement specification, compaction table
Drensgrøft
En grøft med et drensrør i ren stein, pakket inn i fiberduk og lagt med 0,5–1 % fall. Den leder vann fra våt grunn til et utløp eller en steinkiste.
Forklart i 6.4 Drensgrøft
Materialliste: Drensrør
Nevnt i (10 sider): 2.2 2.4 6.3 6.4 6.5 6.6 7.1 7.4 9.1 9.6
Kilder: US DOE Building America Solution Center, Swales, drains and site grading · Washington State University Extension, Improving drainage
Ensgradert
En smal fraksjon som 8–16 uten finstoff. Omtrent 30–40 % av volumet er åpent, så vannet renner gjennom, og slik vasket stein lar seg ikke komprimere tett.
Forklart i 1 Grunnleggende
Nevnt i (7 sider): 1.2 1.4 2.4 4.1 6.1 6.5 6.6
Kilder: Oregon State University Extension EM 9204, Soakage trenches · University of Kentucky AEN-108, Permeable pavement · Washington State Department of Ecology
Fiberduk
En vanngjennomtrengelig duk mellom jord og stein. Den slipper vann gjennom og holder jorda ute av steinen. Ikke-vevd duk filtrerer best.
Forklart i 6.6 Filterlag
Materialliste: Fiberduk
Nevnt i (21 sider): 2.2 2.3 2.4 4.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 7.2 7.4 7.5 7.9 8.1 8.3 8.4 8.5 9.3 9.5 9.6 9.8
Kilder: Caltrans Geotechnical Manual, Geosynthetics · Minnesota Stormwater Manual, Materials under permeable pavement
Filterlag
Et lag av sand, grus eller fiberduk mellom finkornet jord og grov drensstein. Det slipper vann gjennom, men holder jorda tilbake, så steinen ikke slammer igjen.
Forklart i 6.6 Filterlag
Kilder: USDA NRCS, National Engineering Handbook 633 ch. 26, Sand and gravel filters · Caltrans Geotechnical Manual, Geosynthetics
Finstoff
Korn som går gjennom en 0,063 mm-sikt: silt, leire og steinstøv. Amerikanske standarder som ASTM C33 bruker 0,075 mm (sikt nr. 200).
Forklart i 1.3 Vasket eller uvasket
Nevnt i (39 sider): 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 2.1 2.2 2.3 2.4 3.1 3.2 3.3 3.4 4.1 5.1 6.1 6.2 6.3 6.5 6.6 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.9 8.1 8.2 8.3 8.4 8.6 9.1 9.2 9.3 9.5 9.6 9.7 9.8
Kilder: EN 12620:2002+A1:2008, Aggregates for concrete · ASTM C33-03, Concrete aggregates
Forsterkningslag
Det nederste laget av komprimert knust stein under en innkjørsel eller vei, lagt på planum.
Forklart i 3.2 Bærelag for innkjørsler
Nevnt i (10 sider): 1.1 1.2 1.3 3.1 3.2 6.2 7.1 7.4 7.5 8.3
Kilder: UK Specification for Highway Works, Series 800 · UK government, Guidance on the permeable surfacing of front gardens
Forvitret granitt
Granitt som har forvitret til grov sand og grus. Fuktet og komprimert gir den en fast sti.
Forklart i 8.3 Sti med forvitret granitt
Materialliste: Stabilgrus
Kilder: US National Park Service, City of Rocks: geological trail station 1 · Brisbane City Council, Standard drawing BSD-5213: decomposed granite path
Fraksjon
To tall i mm som angir en mindre og en større sikt. 8–16 går for det meste gjennom en 16 mm-sikt og blir for det meste liggende på en 8 mm-sikt. Standarder skriver d/D, som i 8/16.
Forklart i 1.1 Slik leser du en fraksjon
Nevnt i (43 sider): 1.1 1.5 2.1 2.2 2.3 2.4 3.1 3.2 3.3 3.4 4.1 4.2 4.3 4.4 5.1 5.2 5.3 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 8.1 8.2 8.3 8.4 8.6 9.1 9.3 9.5 9.6 9.7 9.8
Frostsikringslag
Et lag av sand eller grus som ikke hever seg når det fryser, så grunnen under en plate, en sti eller et lett bygg ligger rolig om vinteren.
Forklart i 2.4 Frostsikringslag
Nevnt i (3 sider): 2.4 3.2 7.1
Kilder: National Research Council Canada, Building Digest 26: Ground freezing and frost heaving
Fugesand
Tørr fin sand, for eksempel 0–2 mm, som kostes ned i fugene mellom steinene. Fulle fuger låser steinene så de ikke flytter seg.
Forklart i 3.4 Fuge belegningsstein
Materialliste: Fugesand
Nevnt i (6 sider): 1.1 1.2 3.1 3.2 3.4 7.6
Kilder: Bedford Borough Council, Kerbs, footways and paved areas · ACT Government, Standard specification 12: segmental paving · Oregon State University Extension, Installing pavers
Gabion
En nettingkurv av ståltråd fylt med stein, til murer, gjerder, benker og plantekasser. Steinene må være større enn maskene, vanligvis 100–200 mm.
Forklart i 9 Hagemurer og gabioner
Materialliste: Gabionstein
Nevnt i (9 sider): 1.1 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8
Kilder: US Department of Defense, UFGS 31 36 00 Gabions · USDA NRCS Construction Specification 464, Wire mesh gabions
Glasstest
Rist sand eller jord med vann i et glass med rette sider og la det synke. Grove korn synker først og finstoffet sist, så lagene viser hva materialet består av.
Forklart i 1.3 Vasket eller uvasket
Kilder: Manitoba government, Jar test field guide for sand · Clemson University HGIC, Soil texture analysis: the jar test
Gradert
En spredning av kornstørrelser fra små til store, så de små kornene fyller hulrommene mellom de store. Slikt materiale komprimeres med finstoffet til et tett lag.
Forklart i 1.1 Slik leser du en fraksjon
Nevnt i (9 sider): 1.1 1.4 3.1 3.2 5.1 5.2 5.3 6.5 9.3
Kilder: ACI Education Bulletin E1-07, Aggregates for concrete · Washington State Department of Ecology
Grovt tilslag
Stein med største kornstørrelse 4 mm eller mer og minste 2 mm eller mer, for eksempel 4–8 eller 16–32. Knust kalles det pukk.
Forklart i 1.1 Slik leser du en fraksjon
Materialliste: Pukk og singel
Nevnt i (23 sider): 1.1 1.3 1.4 2.2 2.3 2.4 3.2 3.3 3.4 4.1 6.1 6.2 6.3 6.4 6.6 7.1 7.2 7.4 7.8 8.1 8.2 9.2 9.6
Herding
Å holde ny betong fuktig og skjermet så den får styrke: minst 7 dager. Forskaling som står igjen, hjelper med å holde den fuktig.
Forklart i 4.4 Støpe i forskaling
Nevnt i (10 sider): 1.3 2.2 4.4 5.1 5.2 5.3 7.7 7.8 9.7 9.8
Kilder: Mile High Flood District, Concrete curing specification · FAO Farm Structures, ch. 3: Concrete
Hulrom
Det åpne rommet mellom kornene. Vasket ensgradert stein har omtrent 30–40 % hulrom, og det er der vannet lagres og ledes bort.
Forklart i 6.5 Steinkiste
Nevnt i (17 sider): 1.1 1.2 1.3 1.4 2.4 4.1 4.4 6.1 6.2 6.4 6.5 6.6 7.4 8.2 9.3 9.8 10.1
Kilder: Oregon State University Extension EM 9204, Soakage trenches · University of Kentucky AEN-108, Permeable pavement
Jordart
Andelen sand, silt og leire i en jord. Du finner den med en glasstest eller ved å klemme fuktig jord ut til et bånd mellom fingrene.
Forklart i 10.6 Teste jorda
Nevnt i (3 sider): 4.2 6.6 10.6
Kilder: Colorado State University Extension, Estimating soil texture · Clemson University HGIC, Soil texture analysis: the jar test
Kapillærbrytende lag
Et lag av ren, grov stein under en gulvplate. Vann stiger opp gjennom jord og fin sand, men ikke gjennom de store hulrommene mellom steinene.
Forklart i 6.1 Kapillærbrytende lag
Nevnt i (6 sider): 1.1 1.2 1.3 2.3 4.1 6.1
Kilder: US DOE Building America Solution Center, Capillary break beneath slab · Extent of capillary rise in sands and silts (Western Michigan University thesis)
Knust
Fjell, blokker eller stor stein knust i en knuser. De kantete kornene låser seg i hverandre, så et knust bærelag er mer stabilt under last enn et av rund grus.
Forklart i 1.2 Knust eller rund
Materialliste: Knust fjell
Nevnt i (39 sider): 1.1 1.2 1.3 1.4 2.1 2.2 2.3 2.4 3.1 3.2 3.4 4.1 4.2 4.3 4.4 6.1 6.2 6.3 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.9 8.1 8.2 8.3 8.4 8.6 9.1 9.2 9.3 9.5 9.6 9.7 9.8 10.1 10.3
Kilder: USGS Bulletin 1594, Natural aggregates of the conterminous United States · TxDOT, Flexible base guidelines
Kompost
Nedbrutt plantemateriale som blandes inn i jorda for å tilføre organisk materiale. Høybed fylles med en blanding av matjord og kompost.
Forklart i 10.4 Jord til blomsterbed
Materialliste: Kompost
Nevnt i (6 sider): 7.5 10.2 10.3 10.4 10.5 10.7
Kilder: Colorado State University Extension 7.235, Choosing a soil amendment · University of Minnesota Extension, Raised bed gardens
Komprimering
Å presse sammen et lag med markvibrator eller valse, så kornene pakker seg tettere. Tykke lag blir løse i bunnen, så komprimer i tynne lag.
Forklart i 2.3 Bærende fyllmasse
Nevnt i (43 sider): 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 2.1 2.2 2.3 2.4 3.1 3.2 3.3 4.1 4.3 4.4 5.3 6.1 6.2 6.3 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 9.1 9.3 9.5 9.6 9.7 9.8 10.1 10.4 10.7
Kilder: US DOT, Equipment and lift thickness optimization for structure backfill · HAUC (UK), Reinstatement specification, compaction table
Ledningssone
Fundamentet under og omfyllingen rundt et nedgravd rør eller trekkerør. Den bærer røret jevnt langs hele lengden og holder harde punkter unna.
Forklart i 2.1 Ledningssone for rør og kabelrør
Lettleire
Jord med en jevn blanding av sand, silt og leire. Til plen foretrekkes sandig lettleire til lettleire.
Forklart i 10.6 Teste jorda
Nevnt i (4 sider): 10.2 10.5 10.6 10.7
Kilder: Colorado State University Extension, Estimating soil texture · Clemson University HGIC, Soil texture analysis: the jar test · University of Idaho Extension CIS 1062, Starting a home lawn
Markvibrator
En vibrerende stålplate som kjøres over et lag for å komprimere det. En tyngre maskin komprimerer et tykkere lag, en lett trenger tynnere lag.
Forklart i 2.3 Bærende fyllmasse
Nevnt i (26 sider): 2.2 2.3 2.4 3.1 3.2 3.4 4.1 6.2 6.3 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.9 8.1 8.2 8.3 9.1 9.3 9.5 9.6 9.7 9.8 10.1
Kilder: HAUC (UK), Reinstatement specification, compaction table · US DOT, Equipment and lift thickness optimization for structure backfill
Matjord
Det øverste jordlaget, med mest organisk materiale. Til plen og bed, aldri under last.
Forklart i 10 Hagejord
Materialliste: Matjord
Nevnt i (19 sider): 1.3 2.2 2.3 3.1 3.2 4.1 6.1 6.4 7.5 7.7 8.1 8.2 9.3 9.5 10.1 10.2 10.4 10.5 10.7
Kilder: University of Connecticut, Purchasing topsoil · Defra (UK), Code of practice for the sustainable use of soils on construction sites
Mørtel
Sand, sement og ofte kalk blandet med vann, til muring av tegl og blokker. Blandinger angis i volumdeler, for eksempel 1 : 1 : 6.
Forklart i 5.1 Mure med tegl og blokker
Nevnt i (7 sider): 1.1 1.2 1.3 5.1 5.2 7.6 7.8
Kilder: NA to BS EN 1996-1-1, UK National Annex to Eurocode 6
Permeabel belegning
Belegning som slipper regnet gjennom fugene ned i et lag av vasket stein, som magasinerer vannet mens det siver ned i grunnen.
Forklart i 6.2 Drenerende lag
Nevnt i (19 sider): 1.1 1.3 2.2 2.4 3.2 3.3 3.4 6.2 6.3 6.4 6.6 7.1 7.2 7.4 7.6 7.9 8.6 9.1 9.6
Kilder: Minnesota Stormwater Manual, Materials under permeable pavement · UK government, Guidance on the permeable surfacing of front gardens
pH
Hvor sur eller basisk en jord er; 7 er nøytralt. Rundt 6,5 passer de fleste hager. En laboratorieanalyse er sikrere enn et testsett for hjemmebruk.
Forklart i 10.6 Teste jorda
Nevnt i (3 sider): 10.2 10.4 10.6
Kilder: Royal Horticultural Society, Soil pH and testing · Montana State University, Soil test kits
Planum
Den faste, naturlige grunnen som det første laget bygges på, med matjord og bløte partier gravd bort.
Forklart i 7.7 Innkjørsel i betong
Nevnt i (4 sider): 2.3 7.7 8.2 9.3
Kilder: BRANZ Bulletin 412, Concrete driveways · Iowa DOT Standard Specifications §2431
Puss
Et lag av sand, sement og kalk på en vegg, lagt i to eller tre strøk der hvert strøk er tynnere enn det forrige. Tørker det for fort, sprekker det.
Forklart i 5.2 Pusse en vegg
Nevnt i (3 sider): 1.2 1.3 5.2
Kilder: Spelthorne Borough Council, Mortars, plasters and renders · US National Park Service, Preservation Brief 22: Stucco
Påstøp
Et plant lag av sand og sement oppå en betongplate, klart for gulvbelegget.
Forklart i 5.3 Støpe påstøp på gulv
Nevnt i (5 sider): 1.1 1.3 4.1 4.4 5.3
Kilder: Public-sector works specification for screeds and plaster (UK Contracts Finder) · Oregon State University Extension, Installing pavers
Romvekt
Vekt per volum av en haug eller et lag, i t/m³. Løs og komprimert verdi er forskjellig, så bruk riktig verdi når du regner om fra m³ til tonn.
Forklart i 1.4 Bestille riktig mengde
Rund
Naturlig grus og sand, avrundet mens elver eller smeltevann fra isbreer fraktet det, og tatt ut mest fra elve-, bre- og strandavsetninger. Runde korn låser seg dårligere enn knuste.
Forklart i 1.2 Knust eller rund
Materialliste: Pukk og singel
Nevnt i (12 sider): 1.1 1.2 4.4 6.1 6.4 7.2 7.4 7.8 8.1 8.2 9.2 9.8
Kilder: USGS Bulletin 1594, Natural aggregates of the conterminous United States · TxDOT, Flexible base guidelines
Samfengt
Sand og stein i ett materiale, med start på 0 og opp til høyst 45 mm, for eksempel 0–16.
Forklart i 1.1 Slik leser du en fraksjon
Sand
Fint tilslag: korn fra 0 opp til høyst 4 mm, for eksempel 0–2 eller 0–4.
Forklart i 1.1 Slik leser du en fraksjon
Materialliste: Sand
Nevnt i (37 sider): 1.1 1.2 1.3 1.4 2.1 2.4 3.1 3.2 3.3 3.4 4.1 4.2 4.3 4.4 5.1 5.2 5.3 6.1 6.2 6.3 6.5 6.6 7.1 7.4 7.5 7.6 7.8 7.9 8.3 8.4 9.1 9.2 10.1 10.2 10.5 10.6 10.7
Settesand
Det tynne, jevne laget av løs sand som belegningsstein og heller vibreres ned i til de ligger plant. Det brukes aldri til å rette opp bærelaget.
Forklart i 3.3 Settesand under belegning
Nevnt i (13 sider): 1.1 1.2 3.1 3.2 3.3 3.4 6.2 7.1 7.4 7.5 7.6 7.8 8.4
Kilder: ACT Government, Standard specification 12: segmental paving · Oregon State University Extension, Installing pavers
Siktekurve
Produsentens oppgitte kornfordeling: hvor mange prosent av materialet som går gjennom hver sikt. Den viser hvor mye overkorn, underkorn og finstoff det er.
Forklart i 1.1 Slik leser du en fraksjon
Nevnt i (8 sider): 1.1 1.3 1.5 3.3 3.4 6.6 8.2 8.3
Kilder: EN 12620:2002+A1:2008, Aggregates for concrete · ASTM D448-12 (Government of Bermuda copy)
Stabilgrus
Knust grus med finstoffet og litt leire i, lagt ut fuktig og komprimert til det blir fast.
Forklart i 8.2 Sti med stabilgrus
Materialliste: Stabilgrus
Nevnt i (6 sider): 7.3 8.1 8.2 8.3 8.5 8.6
Kilder: University of Copenhagen (IGN), Self-binding gravel · Building crusher fines trails (USDA Forest Service, via American Trails)
Steinkiste
En grop fylt med ren stein som tar imot regnvann fra et tak eller en belegning og lar det sige ned i grunnen. Minst 5 m fra bygninger.
Forklart i 6.5 Steinkiste
Nevnt i (5 sider): 1.1 6.4 6.5 6.6 7.1
Kilder: Hastings Borough Council, Soakaway advice note · Washington State University Extension, Improving drainage · Oregon State University Extension EM 9204, Soakage trenches
Svelling
Fuktig sand tar større plass enn tørr, mest ved omtrent 4–6 % fuktighet. Målt i volum gir fuktig sand derfor mindre sand enn det ser ut til.
Forklart i 1.4 Bestille riktig mengde
Teledybde
Hvor dypt bakken fryser om vinteren. Den avhenger mest av lufttemperaturen om vinteren, dernest av jorda, fuktigheten, snø og vegetasjonsdekke.
Forklart i 2.4 Frostsikringslag
Nevnt i (4 sider): 2.1 2.4 4.2 4.3
Kilder: US HUD / NAHB Research Center, Frost-protected shallow foundations
Telehiv
At bakken løfter seg når vann i finkornet jord fryser. Det krever kulde, telefarlig jord og vann; fjern én av dem, så stopper det. Grov sand og ren grus hever seg ikke.
Forklart i 2.4 Frostsikringslag
Nevnt i (3 sider): 2.4 4.2 8.2
Kilder: National Research Council Canada, Building Digest 26: Ground freezing and frost heaving
Tilbakefylling
Masse som legges tilbake i gropa inntil en grunnmur eller vegg, i komprimerte lag, så bakken ikke setter seg.
Forklart i 2.2 Tilbakefylling mot grunnmur og vegger
Nevnt i (7 sider): 1.2 2.1 2.2 2.4 9.1 9.6 10.3
Kilder: Prince William County, Foundation backfill policy · US Bureau of Reclamation, Pipe bedding and backfill
Tilslag
Sand, grus og knust fjell som brukes i bygging. Fraksjon, kornform og vasking avgjør hvordan det oppfører seg.
Forklart i 1 Grunnleggende
Nevnt i (4 sider): 1.1 1.3 1.4 5.3
Kilder: EN 12620:2002+A1:2008, Aggregates for concrete · USGS Bulletin 1594, Natural aggregates of the conterminous United States
Undergrunnsjord
Jorda under matjorda, nedenfor fargeskiftet. Hold den adskilt fra matjorda når du graver og lagrer jord.
Forklart i 10 Hagejord
Materialliste: Gravemasse og undergrunnsjord
Nevnt i (3 sider): 10.1 10.2 10.4
Kilder: Defra (UK), Code of practice for the sustainable use of soils on construction sites
Vann-sement-tall (v/c)
Vekten av vannet i en blanding delt på vekten av sementen. Et høyere tall gjør betongen svakere.
Forklart i 7.7 Innkjørsel i betong
Nevnt i (1 sider): 7.7
Kilder: FHWA Highway Materials Engineering Course, Cement and water in concrete
Vasket
Spylt med vann for å fjerne finstoffet. Betong og drenering trenger rent, vasket materiale. Vasket stein lar seg ikke komprimere tett, så bærelag og fyllmasser beholder finstoffet.
Forklart i 1.3 Vasket eller uvasket
Nevnt i (41 sider): 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 2.1 2.2 2.3 2.4 3.1 3.2 3.3 3.4 4.1 4.2 4.3 4.4 5.1 5.2 5.3 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 7.2 7.4 7.5 7.6 7.8 7.9 8.1 8.2 8.3 8.4 8.6 9.1 9.2 9.6 9.8
Kilder: ASTM C33-03, Concrete aggregates · Washington State Department of Ecology
GLAREUM.NET · Aggregate Handbook