GLAREUM.NET›Kapittel 7›Innkjørsler og parkering

7.4 Innkjørsel med grusarmering

Bikakeformede plastmatter fylt med ren, kantet grus. Cellene holder steinene på plass, så innkjørselen ikke får hjulspor, sprer grus eller danner bølger.

Tverrsnitt av en innkjørsel med grusarmering: plastceller fylt med kantet grus, på et tynt settelag av finpukk, på et bærelag av ren pukk, på fiberduk over jord. 4 Matte + fyll 2–8 eller 4–8 mm · kantet 3 Settelag 25 mm · finpukk 2–8 mm 2 Bærelag 150–250 mm · 4–20 vasket 1 Fiberduk på bløt jord eller leire Urørt grunn
Tverrsnitt i målestokk for et bærelag på 150 mm av åpengradert pukk. Mattehøyden varierer mellom systemene; 40 mm er tegnet som eksempel.
En innkjørsel med grusarmering. Cellene synes bare i kanten.
En innkjørsel med grusarmering. Cellene synes bare i kanten. Illustrasjon

Kort fortalt

Vanskelighetsgrad
3 av 4
Tid
2–3 dager for 30 m²
Verktøy
Spade eller minigraver, trillebår, rive, markvibrator, avrettingsskinner og rettholt, snor, vater, sag eller kniv til å kappe matter, stiv kost
Lag
  1. 1  Fiberduk (ved behov)
  2. 2  Bærelag
  3. 3  Settelag
  4. 4  Matter og grusfyll

Dette trenger du per m²

MaterialeFraksjonTypeMengde
Bærelag, drenerende 4–20 mm Vasket, knust, uten finstoff, 150 mm (250 mm for mer magasin, 6.2) 230 kg
eller bærelag, tett 0–32 mm Knust, med finstoff, 150 mm (3.2) 345 kg
Finpukk til settelag 2–8 mm Vasket, knust, 25 mm 35 kg
Fyll i mattene 2–8 eller 4–8 mm Vasket, kantet, knust. Eksempel: 40 mm høy matte ca. 50 kg
Grusmatter – Cellematter i plast for kjøretøy 1 m² + kapp
Fiberduk – Ikke-vevd, bare på bløt jord eller leire 1 m² + omlegg
Kantavslutning – Kantstein, kantlist eller en stripe med belegning (7.8) Hele kanten

Hvilket bærelag?

4–20 vasket

Velg dette når regnvannet skal sige ned gjennom innkjørselen. Ren stein har åpne hulrom som magasinerer vann, og fyllet i mattene slipper det inn. Bygg det som i 6.2. Det krever sandig eller grusig jord under; på leire legger du et drensrør (6.4) eller velger det tette bærelaget.

0–32

Velg dette på leire, eller der mattene bare skal hindre hjulspor. Det komprimeres hardt og bærer lasten godt, men vannet renner stort sett av, så gi det fall som i 3.2. Håndbøker for overvann overlater bærelaget under mattene til trafikklasten og produsenten av mattene.

Steg for steg

  1. 1

    Sjekk fallet og grav ut.

    Hold innkjørselen under 5 % (1 : 20). Grav ut bærelag + 25 mm settelag + mattehøyden, ned til fast grunn. Gi bunnen fall bort fra huset.

    Utgravd område med snor
  2. 2

    Legg fiberduk på bløt jord eller leire.

    Den hindrer at jord arbeider seg opp i steinen. Legg duken med minst 300 mm omlegg. På fast grunn kan du sløyfe den.

    Fiberduk lagt med omlegg
  3. 3

    Bygg bærelaget i komprimerte lag.

    Åpengradert 4–20 mm: lag på 100–150 mm, komprimert til steinen slutter å bevege seg (6.2). Tett 0–32 mm: lag på opptil 100 mm (3.2).

    Bærelaget komprimeres
    Bærelaget komprimeres Illustrasjon
  4. 4

    Sett kantene.

    Mattene og grusen trenger en fast kant på alle sider, ellers vandrer mattene og steinen renner ut. Bruk kantstein, kantlist eller en stripe med belegning (7.8). En stripe med belegning ved veien hindrer at grus blir dratt ut.

    Kant satt langs bærelaget
  5. 5

    Avrett et tynt settelag.

    Spre ca. 25 mm vasket finpukk 2–8 mm, avrett den på skinner og komprimer lett. Det gir mattene et jevnt underlag; mattene må ikke vippe.

    Finpukken avrettes
  6. 6

    Legg mattene.

    Klikk eller hekt mattene sammen og kapp dem til ved kantene. Forankre dem slik anvisningen for mattene sier. Legg fra den delen du allerede har dekket, så du ikke tråkker i det avrettede settelaget.

    Mattene hektes sammen
  7. 7

    Fyll cellene helt opp med kantet grus.

    Bruk vasket, knust stein 2–8 eller 4–8 mm. Spre den, kost den ned i alle celler og kjør over med markvibrator hvis mattene tåler det. La ikke mer enn 12 mm ligge over celleveggene.

    Grus kostes ned i cellene
  8. 8

    Etterfyll og hold rent.

    Etterfyll cellene med samme stein når nivået synker. Luk ugress og hold løv og gressklipp unna. Hvis du brøyter snø, still bladet ca. 25 mm høyt så det ikke tar tak i mattene.

    Et slitt parti etterfylles
Spesifikasjoner
LagFraksjonTykkelseSlik
1 Fiberduk––På bløt jord eller leire. Omlegg minst 300 mm.
2 Bærelag, drenerende4–20 mm150–250 mmVasket, knust. Lag på 100–150 mm. Se 6.2.
2 Bærelag, tett0–32 mm150–225 mmKnust, med finstoff. Lag på opptil 100 mm. Se 3.2.
3 Settelag2–8 mmca. 25 mmVasket finpukk, avrettet, lett komprimert.
4 Fyll i mattene2–8 / 4–8 mmmattehøydeVasket, kantet. Høyst 12 mm over cellene.

Tykkelse på bærelaget

Britiske myndigheters veiledning for en drenerende innkjørsel oppgir ca. 150 mm komprimert, åpengradert forsterkningslag (4/20 eller lignende, uten finstoff) over fiberduk, ca. 200–250 mm oppbygging totalt. En amerikansk delstatshåndbok oppgir 75–150 mm ren grus 19 mm under modulære matter; et faktaark fra et nedbørfelt i New Hampshire oppgir 250 mm på sandig jord og 400 mm på annen jord under en innkjørsel med grusarmering og vannmagasin. Denne siden bruker 150 mm, som i 3.2, og 250 mm der bærelaget skal magasinere regnvann (6.2).

Settelag

En delstatshåndbok oppgir et 25 mm lag oppå grusbærelaget under modulære matter, komprimert. Veiledning for grusarmering fra Vermont og Maine sier at sand ikke skal brukes, så bruk finpukk i samme størrelse som fyllet. Under drenerende belegning er settelaget No. 8-stein (ca. 2–8 mm), typisk 40–75 mm tykt; 6.2 bruker 50 mm.

Fyll

En veiledning fra Vermont fyller mattene med 10 mm (⅜ in) stein og sier at man ikke skal overfylle med mer enn 12 mm, fordi det gjør overflaten ustabil. Et faktaark fra New Hampshire krever vasket, kantet knust stein og ingen rund stein. Finpukk 2–8 mm (No. 8-stein, nominelt ⅜ in) passer med den størrelsen og er samme finpukk som i settelaget.

Fall og bruk

Hold overflaten under 5 %. Brattere innkjørsler (over 1 : 20) egner seg kanskje ikke for drenerende dekke. Grusarmering passer til innkjørsler ved boliger og lett trafikk, ikke til hyppige tunge kjøretøy.

Kilder

  1. UK government, Guidance on the permeable surfacing of front gardens: armeringssystemer lar biler kjøre over uten hjulspor, og plastsystemer kan brukes med grus; løs grus spres eller danner bølger; åpengradert forsterkningslag som 4/20, komprimert som vanlig forsterkningslag; ca. 150 mm forsterkningslag over fiberduk, ca. 200–250 mm totalt; jorda må være sandig eller grusig, ikke leire, ellers legges et rør; innkjørsler brattere enn 1 : 20 egner seg kanskje ikke; en stripe med belegning ved innkjøringen begrenser tap av grus
  2. Connecticut DEEP, 2004 Stormwater Quality Manual, Permeable pavement (11-S6): modulære matter på 75–150 mm (3–6 in) ren grus 19 mm (¾ in) komprimert til ca. 95 % Standard Proctor, med et 25 mm (1 in) sandlag på toppen, komprimert; plastgitter fylt med grus eller gress; legges etter produsentens anvisning
  3. Vermont DEC, LakeWise info sheet: permeable pavers: matter fylt med 10 mm (⅜ in) stein; overfyll ikke med mer enn 12 mm (½ in); ikke-vevd fiberduk; sikre kantene med plugger; rens eller skift tettet stein; ikke strø sand; fall under 5 %
  4. Wentworth Watershed Restoration and Protection Strategies (Town of Wolfeboro, NH), Stormwater friendly driveways: plastic grid systems: vasket, kantet knust stein, ingen rund stein; forsterkningslag 250 mm (10 in) på sandig, godt drenert jord og ellers 400 mm (16 in); drenslag og settelag lett komprimert; største fall 5 %; ikke for mye trafikk eller hyppige tunge kjøretøy
  5. North Carolina DEQ, Stormwater Design Manual C-5, Permeable pavement: kantavslutning rundt mattene; plastmatter ikke for parkering i daglig bruk eller veier; overbelastning gir hjulspor fra forskjøvet stein; brøyteskjær stilt ca. 25 mm (1 in) høyere
  6. Rhode Island DEM, RI Stormwater Solutions fact sheet: grid pavers: grusfyll er det beste valget for områder i hyppig bruk; grusfylte matter må etterfylles med stein av og til; innkjørsler ved boliger; “The need for and design of a base course is determined by the maximum traffic load weight anticipated at the site”
  7. Maine DEP, Stormwater BMP manual chapter 10.7, Manmade pervious surfaces: plastmatter fylt med grus eller jord og gress; fall under 5 %; ikke bruk sand; skjøter i fiberduken med minst 300 mm (12 in) omlegg
  8. Sustainable Technologies Evaluation Program (TRCA), Permeable pavements: settelag av No. 8-stein 40–75 mm; bærelag i lag på 100–150 mm; fiberduk brukes ofte på jord med lav bæreevne (CBR under 4) og kan tettes
  9. FHWA-HRT-15-034, open-graded aggregates: minste (løse) romvekt No. 57 95,4 lb/ft³ (1,53 t/m³), No. 8 85,7 lb/ft³ (1,37 t/m³)
  10. FHWA-RD-97-148, Granular base: naturlige steinmaterialer veier ca. 2,0–2,3 t/m³

Mengder: åpengradert bærelag 0,15 m × 1,53 t/m³ ≈ 230 kg; tett bærelag 0,15 m × 2,3 t/m³ ≈ 345 kg (som i 3.2); settelag 0,025 m × 1,37 t/m³ ≈ 35 kg; fyll for en eksempelmatte 40 mm høy med ca. 90 % åpne celler, 0,036 m³ × 1,37 t/m³ ≈ 50 kg. Sjekk høyden og den åpne andelen på dine matter. Svinn er ikke regnet med; bestill litt ekstra. Amerikanske steinstørrelser i metrisk: No. 8 (2,36–9,5 mm) som 2–8 mm, ⅜ in-stein som 4–8 mm, ¾ in ren grus og 4/20 som 4–20 mm. Øvre verdi på 200 mm for det tette bærelaget kommer fra 3.2.

Avsnitt 7.4 Finn materialene i nærheten →

GLAREUM.NET · Aggregate Handbook