4.2 Fundamentbetong

Stripefundamenter og punktfundamenter som bærer vegger, stolper eller et lite bygg som en bod, en garasje eller en hagemur.

Snitt gjennom et stripefundament: fundamentbetongen i bunnen av en grøft, like dyp som veggen er tykk og dobbelt så bred, med en blokkvegg som starter på den. Undersiden ligger på den lokale teledybden. lokal teledybde 400 mm 2 Vegg eller blokker 200 mm tykk 1 Fundamentbetong 200 mm dyp · pukk 16–32 mm Urørt grunn
Snitt gjennom et stripefundament under en vegg på 200 mm. Undersiden av betongen ligger på eller under den lokale teledybden.

Kort fortalt

Vanskelighetsgrad
3 av 4
Tid (anslag)
1 dag graving, 1 dag støping av 10 m
Verktøy
Spade eller minigraver, snor og plugger, vater, betongblander, trillebår, stamper
Lag
  1. 1  Fundamentbetong
  2. 2  Vegg eller blokker oppå

Dette trenger du per meter fundament, 400 × 200 mm

MaterialeFraksjonTypeMengde
Sand 0–4 mm Vasket 57 kg
Stein 16–32 mm Knust eller rund 105 kg
eller 8–16 mm Der det er armeringsjern eller et smalt punktfundament
Sement – Vanlig sement (EN 197-1) 18 kg

Hvorfor 8–16 eller 16–32?

16–32 mm

Til uarmerte fundamenter på 200 mm og dypere. Største stein kan være en firedel av den tynneste delen, og større stein trenger mindre blandevann.

8–16 mm

Der fundamentet er armert, eller til små punktfundamenter. Steinen må komme forbi mellom jernene. Se 4.4 for regelen.

Steg for steg

  1. 1

    Sett ut og sjekk hva som er tillatt.

    Strekk snorer mellom plugger for begge kantene av grøften. Et hus, et tilbygg eller en garasje krever tillatelse og prosjektering av en ingeniør. Denne siden handler om betongen.

    Snorer mellom plugger
  2. 2

    Grav grøften ned til fast grunn og under teledybden.

    Den lokale teledybden varierer fra null i frostfrie klima til mer enn 2 m på de kaldeste stedene, så sjekk verdien der du bor. Uten tele angir FAO ca. 30 cm for lette bygg og opptil 1 m for tunge.

    Grøften med en dybdestang
    Grøften med en dybdestang Illustrasjon
  3. 3

    Sett høydeplugger for toppen av betongen.

    Slå plugger ned i grøftebunnen langs hele lengden og nivellér dem til toppen av fundamentet: like dypt som veggen er tykk, og minst 150 mm.

    Nivellering av pluggene
  4. 4

    Bland 1 del sement, 3 deler sand, 5 deler stein, og fyll.

    Fyll i lag på høyst 150 mm, og stamp hvert lag godt ut i hjørnene slik at det ikke blir luft igjen.

    Stamping av fundamentet
  5. 5

    Hold betongen våt i minst 7 dager.

    Hold den våt eller tildekket, slik at den holder seg fuktig mens den blir sterkere.

    Fundamentet holdes vått
Spesifikasjoner
LagFraksjonTykkelseSlik
Fundament16–32 mm eller 8–16 mmlike dypt som veggen er tykk, minst 150 mm1 : 3 : 5. Dobbelt så bredt som veggen. Stampet i lag.

Dybde

Undersiden av fundamentet ligger under den lokale teledybden, slik at is i grunnen ikke kan løfte det. Dybden avhenger mest av hvor kalde vintrene er, og av jordarten, fuktigheten og snødekket. ISO 13793 beskriver hvordan fundamenter prosjekteres mot telehiv. Oppvarmede bygg varmer opp grunnen under seg.

Tykkelse og bredde

FAO: like dypt som veggen er tykk og dobbelt så bredt. Minst 150 mm tykt (East Suffolk Council). For et bygg tar du målene fra prosjekteringen. Eksempelet på denne siden gjelder en vegg på 200 mm: 400 × 200 mm.

Blanding

FAO foreslår 1 : 3 : 5 etter volum for fundamenter og plasserer stripefundamenter i sine laveste fasthetsklasser, C7 og C10.

Punktfundamenter

Et punktfundament under en stolpe eller søyle bruker samme blanding og samme dybderegel. For gjerde- og pergolastolper som støpes rett ned i betong, se 4.3.

Kilder

  1. FAO Farm Structures, ch. 5: Footings: fundament like dypt som veggen er tykk og dobbelt så bredt, blanding 1 : 3 : 5, 30 cm dypt for lette bygg i varme klima, opptil 1 m for tunge
  2. FAO Farm Structures, ch. 3: Concrete: blandinger og mengder per m³, stein ≤ ¼ av den tynneste delen, slamtest av sand, romvekter, lag ≤ 150 mm, holdes våt i minst 7 dager, forskaling fjernes etter 3 dager
  3. US HUD / NAHB Research Center: Frost-Protected Shallow Foundations, Phase II: teledybden bestemmes mest av lufttemperaturen om vinteren (frostmengde), sammen med jordart, jordfuktighet, snø og markdekke; teledybden blir mindre nær et oppvarmet bygg
  4. National Research Council Canada, CBD-26: Ground freezing and frost heaving: islinser som vokser, løfter jorda, ofte 100–200 mm; fundamenter for uoppvarmede bygg som ikke føres ned under teledybden, blir ofte skadet
  5. ISO 13793 Thermal design of foundations to avoid frost heave (ISO)
  6. USDA NRCS: Cold weather concreting: betong legges ikke på frossen grunn; tin den først under isolasjon
  7. East Suffolk Council building control: Foundations: fundament minst 150 mm tykt
  8. Penn State University: aggregate and strength: blandinger med større stein trenger mindre blandevann
  9. American Concrete Institute FAQ: consolidation: staking for flytende blandinger, stamping for stive, vibrering innvendig eller utvendig
  10. Mile High Flood District: curing specification (based on ACI 308.1): herding i minst 7 dager; forskaling som blir stående, regnes som herding
  11. EN 1997-1 Eurocode 7: geotechnical design – Part 1: general rules (EVS)
  12. EN 12620 Aggregates for concrete (DIN)
  13. EN 206 Concrete: specification, performance, production and conformity (EVS; trukket tilbake fra 1. oktober 2026 og erstattet av EN 206-1:2026 og EN 206-2:2026)
  14. EN 197-1 Cement: composition, specifications and conformity criteria for common cements (EVS)

Slik er mengdene regnet ut: FAOs tabell over sand, stein og sement per m³ betong, ganger volumet. Løs stein er regnet med 1,55 t/m³ og fuktig sand med 1,4 t/m³, innenfor FAOs intervaller på 1,5–1,65 og 1,3–1,5 t/m³. Svinn er ikke tatt med; FAO regner 5–10 % for svinn og søl.

GLAREUM.NET · Aggregate Handbook