GLAREUM.NET›Kapittel 7›Innkjørsler og parkering

7.5 Parkering med gressarmering

Plast- eller betongmatter fylt med en sandig jordblanding og gress. En grønn flate du kan parkere på av og til: til ekstra biler, bil nummer to eller en snuplass.

Tverrsnitt av parkering med gressarmering: gress som vokser i celler fylt med en sandig jordblanding, på et tynt settelag av sand, på et bærelag av ren pukk, på jord. 5 Gress frø eller ferdigplen 4 Matte + vekstmasse sandig jordblanding 3 Settelag 25 mm · sand 0–4 mm 2 Bærelag 150 mm · 4–20 vasket 1 Fiberduk på bløt jord eller leire Urørt grunn
Tverrsnitt i målestokk for et bærelag på 150 mm. Vekstmassen slutter like under toppen av mattene, så dekkene går på mattene og ikke på gresset. Mattehøyden varierer; 40 mm er tegnet som eksempel.
En parkeringsplass med gressarmering. Mattene bærer bilen, gresset vokser gjennom.
En parkeringsplass med gressarmering. Mattene bærer bilen, gresset vokser gjennom. Illustrasjon

Kort fortalt

Vanskelighetsgrad
3 av 4
Tid
2–3 dager for 30 m², deretter minst en måned før parkering
Verktøy
Spade eller minigraver, trillebår, rive, markvibrator, avrettingsskinner og rettholt, snor, sag til å kappe matter, stiv kost, hageslange med spreder
Lag
  1. 1  Fiberduk (ved behov)
  2. 2  Bærelag
  3. 3  Settelag
  4. 4  Matter og vekstmasse
  5. 5  Gress

Dette trenger du per m²

MaterialeFraksjonTypeMengde
Bærelag 4–20 mm Vasket, knust, uten finstoff, 150 mm (6.2) 230 kg
Settesand 0–4 mm Vasket, grov, 25 mm 40 kg
Vekstmasse Sand 0–4 mm + matjord Ca. 60 % sand, 40 % siktet matjord. Eksempel: 40 mm høy matte ca. 0,035 m³
Gress – Frø, eller tynt skåret ferdigplen. Slitesterkt, lavtvoksende, dypt rotsystem Såmengde etter pakken
Gressmatter – Gressarmering i plast eller betong for kjøretøy 1 m² + kapp
Fiberduk – Ikke-vevd, bare på bløt jord eller leire 1 m² + omlegg

Gress eller grus?

Gressfyll

Til parkering av og til: besøk, en tilhenger, en snuplass, ekstra plass. En bil som står på samme sted dag etter dag skygger for gresset, og det dør. Gress må også klippes og vannes en del.

Grusfyll

Til en bil som står der hver dag. Bygg de samme mattene, men med kantet grus i cellene (7.4). Du kan kombinere: grus der bilen står, gress rundt.

Steg for steg

  1. 1

    Fjern gresstorva og grav ut.

    Grav ut bærelag + 25 mm settelag + mattehøyden, ned til fast grunn. Hold fallet under 5 %. Spar god matjord til vekstmassen.

    Utgravd plass, matjorda lagt til side
  2. 2

    Legg fiberduk på bløt jord eller leire, og bygg så bærelaget.

    Spre 150 mm vasket, knust stein 4–20 mm i lag på 100–150 mm og komprimer hvert lag (6.2). Gressrøttene kan nå vannet som magasineres der.

    Bærelaget komprimeres
    Bærelaget komprimeres Illustrasjon
  3. 3

    Avrett og komprimer settesanden.

    Spre ca. 25 mm grov sand, avrett den og komprimer. Sett kantene nå hvis mattene trenger det (7.8).

    Sanden avrettes
  4. 4

    Legg mattene.

    Skjøt mattene og kapp dem til. De må ligge plant og ikke vippe. Legg plastmatter og gressarmeringsstein av betong slik anvisningen sier.

    Matter på settesanden
  5. 5

    Fyll cellene med vekstmasse og vann den inn.

    Bland ca. 60 % grov sand med 40 % siktet matjord. Kost den ned i cellene, stamp den til og vann godt. Etterfyll så den ender 3–6 mm under toppen av mattene.

    Fylte celler, kantene på matta synlige
  6. 6

    Så frø eller legg tynn ferdigplen.

    Frø: så over de fylte cellene og rak det lett inn. Ferdigplen: legg den over mattene, vann og trykk den ned i cellene. Velg et slitesterkt, lavtvoksende gress med dype røtter.

    Gressfrø sås over mattene
  7. 7

    Hold bilene unna i minst en måned.

    Vann det nye gresset mens det slår rot. Parker på det først når gresset er godt etablert.

    Området sperret av mens gresset slår rot
  8. 8

    Stell det som en plen.

    Klipp 1–2 ganger i måneden i vekstsesongen og samle opp gressklippet. I tørre perioder vanner du grundig og sjelden, ikke litt hver dag. Så på nytt i bare flekker. Ikke bruk lufter med hule pigger, og still brøyteskjæret ca. 25 mm høyt.

    Gressplassen klippes
Spesifikasjoner
LagFraksjonTykkelseSlik
1 Fiberduk––Bare på bløt jord eller leire.
2 Bærelag4–20 mm150 mmKomprimert i lag på 100–150 mm.
3 Settelag0–4 mmca. 25 mmGrov sand, avrettet og komprimert.
4 Vekstmassesand + matjordmattehøydeCa. 60 : 40 sand til jord. Ender 3–6 mm under toppen av matta.
5 Gress––Frø eller ferdigplen. Ingen trafikk på minst en måned.

Bærelag og settelag

En amerikansk delstatshåndbok oppgir 75–150 mm ren grus 19 mm, komprimert, med et 25 mm sandlag på toppen, under modulære gressmatter. Britiske myndigheters veiledning oppgir ca. 150 mm forsterkningslag for en innkjørsel. Denne siden bruker 150 mm, som i 3.2 og 6.2.

Vekstmasse

Et faktaark fra et nedbørfelt i New Hampshire krever 60 : 40 sand til jord, eller 70 : 30 sand til kompost, i gressmatter. Forskning på gress i Singapore fant at sandrik jord tåler komprimering fra trafikk bedre, og at gress i plastmatter klarte seg best i den mest sandrike blandingen som ble testet. Sandige blandinger holder mindre vann og næring, så de trenger mer vanning og gjødsling.

Høyden på matta

Minst 3–6 mm av matta må stikke opp over jorda for å bære hjulene. Ligger jorda i flukt med toppen, knuser dekkene gresstuene.

Hvor mye trafikk

Britiske myndigheters veiledning: ikke egnet der biler står lenge, fordi gresset kan dø. Amerikanske delstatshåndbøker: gressmatter i plast er ikke for parkering i daglig bruk eller veier, men passer til ekstraparkering og utrykningsadkomst; overbelastning dreper gresset. Et faktaark fra Rhode Island sier at gress ikke egner seg til parkering hele dagen hver dag, fordi det får for lite lys.

Kilder

  1. UK government, Guidance on the permeable surfacing of front gardens: armering i plast eller betong lar biler kjøre på gress uten hjulspor; lavtvoksende gress som trenger lite klipping; kan trenge klipping; ikke egnet der kjøretøy står parkert sammenhengende i lange perioder, fordi gresset kan dø; ca. 150 mm forsterkningslag over fiberduk; innkjørsler brattere enn 1 : 20 egner seg kanskje ikke
  2. Connecticut DEEP, 2004 Stormwater Quality Manual, Permeable pavement (11-S6): 75–150 mm (3–6 in) ren grus 19 mm (¾ in) komprimert til ca. 95 % Standard Proctor; 25 mm (1 in) sandlag, komprimert; jord stampet ned i cellene og vannet; ferdigplen lagt over, vannet og trykket ned i cellene; minst 3–6 mm (⅛–¼ in) av matta over jorda; trafikk holdt unna i minst en måned; klipp, vann og gjødsle som annen plen; inspiser årlig
  3. North Carolina DEQ, Stormwater Design Manual C-5, Permeable pavement: gressmatter i plast ikke for parkering i daglig bruk eller veier, egnet til ekstraparkering og utrykningsadkomst; må klippes, av og til gjødsles og vannes; overbelastning kan drepe gresset; betongmatter ikke anbefalt for parkering i daglig bruk; brøyteskjær ca. 25 mm (1 in) høyere
  4. Rhode Island DEM, RI Stormwater Solutions fact sheet: grid pavers: gress uegnet til parkering hele dagen hver dag på grunn av for lite sollys; grus bedre ved hyppig bruk; dyptrotende gress som rørsvingel som når ned i bærelaget; vann sjelden og grundig; ikke luft, det skader mattene; så på nytt i bare flekker
  5. NC Cooperative Extension AG-588-23, Maintaining permeable pavements: plastmatter fylt med grus eller matjord og gress; klipping 1–2 ganger i måneden i høysesongen; samle opp gressklippet så det ikke tetter overflaten
  6. Wentworth Watershed Restoration and Protection Strategies (Town of Wolfeboro, NH), Stormwater friendly driveways: plastic grid systems: plantemasse for gressmatter 60 : 40 betongsand til jord, eller 70 : 30 betongsand til kompost; største fall 5 %; klipping nødvendig; uforsiktig bruk av avisingsmidler dreper gress
  7. National Parks Board Singapore (CUGE), Research Technical Note RTN 05-2012, Selecting right soil type for turf: sandig jord tåler komprimering fra trafikk, men trenger mer gjødsel og vanning; blandinger 75/25 og 50/50 sand til jord
  8. Chin and Ow (National Parks Board Singapore), Performance of turf on a turf-paver complex under simulated traffic, ASHS 2015: begge gressartene i gressmatter av plast gjorde det best i blandingen med mest sand
  9. Sustainable Technologies Evaluation Program (TRCA), Permeable pavements: bærelag i lag på 100–150 mm; fiberduk brukes ofte på jord med lav bæreevne (CBR under 4)
  10. FHWA-HRT-15-034, open-graded aggregates: minste (løse) romvekt for No. 57-stein 95,4 lb/ft³ (1,53 t/m³)
  11. FHWA-RD-97-148, Granular base: naturlige steinmaterialer veier ca. 2,0–2,3 t/m³
  12. NPTEL (Indian Institutes of Technology), soil mechanics worked examples: tørr sand ca. 1 600 kg/m³

Mengder: bærelag 0,15 m × 1,53 t/m³ ≈ 230 kg; settesand 0,025 m × 1,6 t/m³ = 40 kg; vekstmasse for en eksempelmatte 40 mm høy med ca. 90 % åpne celler ≈ 0,035 m³. Sjekk høyden og den åpne andelen på dine matter. Svinn er ikke regnet med; bestill litt ekstra. ¾ in ren grus er vist som 4–20 mm, og mattehøyden 3–6 mm er ⅛–¼ in. Blandingen 60 : 40 kommer fra ett faktaark; studiene fra Singapore støtter «mer sand tåler trafikk bedre», ikke et eksakt forhold.

GLAREUM.NET · Aggregate Handbook